Vaterland skal spare 65,5 millioner – forslaget som ennå ikke er avgjort

Oppdatert 17. august 2026: Halden kommune har svart på innsynskravene våre. Dokumentene fra utredningen av tildelingsretten er nå offentlige, og innholdet står under «Kommunens svar».

I kommunedirektørens forslag til økonomiplan ligger det ett eneste innsparingstiltak for helse og omsorg: den stedlige bemanningen ved Vaterland omsorgsboliger skal bort. Summen er 65,5 millioner kroner over tre år, og 59 leiligheter berøres. Forslaget har vært innom fem politiske organer. Ingen av dem hadde merknader – og i formannskapet ble hele behandlingen utsatt.

Hva som faktisk står i planen

Tiltaket heter «DG mot 1,3 % bemannet bolig (Ambulant ved Vaterland)» og står i kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030, på side 67. Innsparingen fordeler seg slik:

År	2027	2028	2029	2030
Innsparing	0	13,5 mill. kr	26 mill. kr	26 mill. kr

Dette er det eneste innsparingstiltaket for kommunalområdet Helse og mestring i hele planen. Konsekvensbeskrivelsen står på side 68, og kommunen er der åpen om hva det innebærer: brukerne «må ivaretas av hjemmebaserte tjenester og eller flyttes til et annet omsorgsnivå for å sikre at brukerne fortsatt mottar nødvendige og forsvarlige tjenester».

Vaterland er et borettslag med 59 leiligheter og kommunal tildelingsrett – beboerne eier selv. Sammen med Søsterveien er det ett av bare to bemannede omsorgsboligbygg i Halden. Vi har skrevet mer om hva den forskjellen betyr i saken om omsorgsbolig eller sykehjem.

Det er ikke vedtatt – behandlingen er utsatt

Dette er avgjørende, og det er lett å misforstå. Økonomiplanen gikk gjennom fem organer i mai 2026. Samtlige gjorde det samme: tok saken til orientering, uten merknader.

Organ	Dato	Vedtak
Eldrerådet	26.05.2026	«Saken tas til orientering», 9–0
Råd for personer med funksjonsnedsettelse	26.05.2026	«Saken tas til orientering»
Hovedutvalg for helse og omsorg	28.05.2026	«Forslaget tas til orientering», 11 stemmer
Hovedutvalg plan og teknisk	13.05.2026	«Saken tas til orientering», enstemmig
Formannskapet	02.06.2026	Behandlingen utsatt til budsjettet for 2027, 13 stemmer

Behandling av økonomiplanen for 2027-2030 utsettes, og behandles i forbindelse med budsjett for 2027.

Forslag fra Linn Laupsa (Ap) på vegne av H, KrF og Ap, vedtatt i formannskapet 2. juni 2026, sak PS 39/2026

Økonomiplanen sto heller ikke på sakslisten da kommunestyret møttes 16. juni, siste møte før sommeren. Det betyr at forslaget om Vaterland verken er vedtatt eller forkastet – det ligger og venter til budsjettarbeidet for 2027 starter til høsten. Da er det fortsatt mulig å påvirke.

Hva tallene betyr – og hva de ikke betyr

Tiltaksnavnet nevner 1,3 prosent dekningsgrad. Det tallet krever et par presiseringer.

• Kuttet i seg selv bringer dekningsgraden til 1,8 prosent i 2030, ikke 1,3. De 1,3 prosentene er et 2045-tall, og kommer først når antall innbyggere over 80 vokser fra rundt 2 400 til 3 400.
• Planen skriver «befolkningen over 67 år», men regnestykket ser ut til å gjelde dem over 80. De 102 bemannede boligene (Søsterveien 43 og Vaterland 59) utgjør 5,3 prosent av innbyggerne over 80, men bare 1,6 prosent av dem over 67. Hvilken gruppe kommunen faktisk regner med, bør presiseres.

Uansett hvilket tall man bruker, går utviklingen én vei. Andelen av Haldens innbyggere over 80 med institusjonsopphold falt fra 8,8 prosent i 2024 til 7,8 prosent i 2025 – landet ligger på 9,0. Samtidig ligger Halden også under landssnittet på andelen over 80 som får hjemmetjenester: 21,3 prosent mot 24,8. Færre på institusjon og færre på hjemmetjeneste enn landet.

Det er ikke bare eldre som bor der

Debatten føres som en debatt om eldreomsorg, men aldersspennet på Vaterland er stort — den yngste beboeren avisen har intervjuet, er i 30-årene. Kommunens plandokumenter omtaler likevel Vaterland gjennomgående i en eldrekontekst, og dekningsgradene regnes mot innbyggere over 80 år. Beboere under den alderen teller ikke med i regnestykket, men de bor der.

Bygget er også det eldste og dårligst regulerte av de to bemannede omsorgsboligbyggene. Under varmen i juli 2025 målte avisen 31,5 grader inne i tredje etasje, mens det nyoppgraderte Helsehuset holdt mellom 19 og 22 grader. Det er der bemanningen foreslås fjernet.

Den nærmeste parallellen er ikke Iddebo – det er Hagegata

Det er fristende å se dette som en gjentakelse av Iddebo-avviklingen. Men den mest presise sammenligningen er nærmere: Hagegata.

Hagegata borettslag har 57 omsorgsboliger. Der ble den stedlige bemanningen tatt bort i mars 2025, etter et budsjettvedtak fra 2022. Kommunens egen beskrivelse av hvordan det gikk, er utvetydig. I mars 2026 svarte kommunen kommunestyret at tiltaket ikke er evaluert, at det går med like mange vaktlister som før, at kostnadene i hovedsak er flyttet til hjemmesykepleien, og at «vi kan ikke konkludere med at tiltaket har gitt de forventede besparelsene».

Økonomiplanen sier at Vaterland skal følges opp «på samme måte som Hagegata fungerer i dag». Da er det verdt å vite hva det innebærer.

Vi har skrevet hele forløpet i Hagegata – fra vedtaket i 2021 til branntilsynet i 2025 – i en egen sak.

Ingen har skrevet om det

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at innsparingen selv ikke er en sak. Hagegata-prosessen er grundig omtalt gjennom fem år, men vi finner ingen omtale av de 65,5 millionene som nå foreslås spart på Vaterland.

Nærmeste anledning var 13. juni 2026, da avisen skrev om at kommunen sluttet å levere vaffelrøre til de frivillige — og nevnte bemanningen og en 40-millionersprekk, men ikke de 65,5 millionene.

I juni kom en ny brikke: et debattinnlegg foreslår et nytt sykehjem, med én Vaterland-leilighet omgjort til to sykehjemsrom — i spenn med Fremtidsplanen, som sier nybygg er «usannsynlig».

Poenget er ikke at noen har gjort noe galt, men hva det sier om saksgangen: et forslag av denne størrelsen kan passere fem politiske organer uten merknad, og fortsatt ikke være kjent.

Beboerne regnes allerede som hjemmeboende

Den samme vaffelsaken inneholder en opplysning som har betydning langt utover vaflene. Enhetsleder Jeroen de Wit forklarte hvorfor ordningen ble avviklet:

Bor man på Vaterland eller Søsterveien, som er omsorgsboliger, så regnes man som hjemmeboende, selv om det er stedlig bemanning der.

Jeroen de Wit, enhetsleder, juni 2026

Forvaltningsmessig er beboerne altså allerede definert som hjemmeboende. Den stedlige bemanningen er en tjeneste som ytes til dem der de bor, ikke en egenskap ved boformen. Det forklarer hvorfor omleggingen i plandokumentene framstår som en teknisk justering: på papiret endres ingenting ved hvem beboerne er. Det som endres, er hvor raskt noen kommer.

Kommunen snudde i vaffelsaken. Røren bestilles nå igjen via Sentralkjøkkenet.

Samtidig sprekker sektoren med 38 millioner

Det er verdt å se innsparingen mot resten av økonomien. I mai 2026 – samme måned som økonomiplanen gikk gjennom de politiske organene – meldte kommunen om et forventet merforbruk på rundt 38 millioner kroner i helse og mestring, bare etter årets fire første måneder. Hjemmesykepleien alene sto for nesten 10 av dem.

Kommunedirektør Roar Vevelstad forklarte det med tyngre brukere enn beregnet, og varslet at oppbyggingen av sykehjemsplasser må starte raskere enn planlagt. Rapporten peker på en forutsetning som ikke slo til: «Kommunen har over tid hatt en forventning om større sirkulasjon i langtidsplassene enn det som faktisk er oppnådd.» Kommunen drifter nå 19 sykehjemsplasser det ikke var satt av penger til.

Lars Pedersen Due (Ap), leder for helseutvalget, sa til avisen at «eldrebølgen treffer oss mye raskere og hardere enn beregnet». Elin Lexander (H) ble spurt om helsebudsjettet er realistisk, og svarte at hun ikke klarte å svare på det.

Bildet blir da at sektoren bygger ut kapasitet den ikke har budsjettert for, samtidig som det eneste innsparingstiltaket i planen er å ta bemanningen ut av en omsorgsbolig. De to tingene trekker i hver sin retning, og sammenhengen mellom dem er ikke forklart noe sted vi har funnet.

Kommentator Morten Ulekleiv beskrev i juni 2026 hva som skjedde da økonomirapporten ble lagt fram i formannskapet: «Ikke én eneste politiker tok ordet etter gjennomgangen.»

Hva kommunens postliste viser

Branntilsynet ved Vaterland høsten 2025

Halden brannvesen førte tilsyn 23. september 2025 (sak 2020/7882). Rapporten beskriver bygget som særskilt brannobjekt i kategori A med 61 boliger — ikke 59, som økonomiplanen oppgir — og sprinkleranlegget dekker bare deler av kjelleretasjen. To avvik ble funnet: manglende kontrollrapporter for sprinkler og slokkeutstyr, og manglende samordning med Hagegata.

Det er ikke gjennomført en samordnet øvelse med Hagegata og Vaterland. En samordnet øvelse bør holdes for å avdekke eventuelle risikoforhold ved en hendelse som krever evakuering, samt å avdekke om dagens bemanning fungerer tilfredsstillende.

Halden brannvesen, tilsynsrapport Vaterland borettslag, 25. september 2025

Kommunen svarte 16. oktober med revidert branninstruks, risikovurdering og felles brannøvelse, og brannvesenet godtok svaret dagen etter. Vaterland fikk ikke pålegg om retting. Hagegata fikk pålegg, og ble samtidig varslet om dagbøter på inntil 2 000 kroner.

Utredningen startet 20. november 2025

Tre dokumenter ble journalført samme dag på sak 2025/8513, «Utredning av tildelingsretten»: «Hagegata og Vaterland», «Vedtekter Hagegata» og «Vedtekter Vaterland». Det er fem måneder etter at Fremtidsplanen ble vedtatt, og fem måneder før økonomiplanen tallfestet innsparingen. Innholdet fikk vi innsyn i 17. august 2026, og det står under «Kommunens svar».

Salgsproblemet er fortsatt aktivt

Journalpostene viser at leilighetene fremdeles er tunge å omsette: «Salg av leilighet i Hagegata» i oktober 2025 (sak 2024/1899), og «Eldreomsorgen: mulighet for korttidsleie i Hagegata» i februar 2026 (sak 2024/4877). Meldingene om ledige leiligheter «for tildeling» kommer fra DNB Eiendom Halden og Halden Boligsenter AS.

Dette svarer planen på

Hva skjer med beboerne? Planen sier at brukerne «må ivaretas av hjemmebaserte tjenester og eller flyttes til et annet omsorgsnivå». Det er altså begge deler — hjemmetjeneste for noen, flytting for andre. Hvem som havner hvor, sier planen ingenting om.

Hvilket befolkningsgrunnlag? Økonomiplanen oppgir 5,4 prosent dekningsgrad «i befolkningen over 67 år», men regnestykket går bare opp for dem over 80: 43 boliger målt mot 1 773 innbyggere gir nøyaktig de dekningsgradene planen oppgir for 2030 til 2045. Med Vaterlands 59 boliger blir det 102, altså 5,8 prosent av dem over 80 — og under 2 prosent av alle over 67. Kommunen bør presisere hvilken aldersgruppe som gjelder.

Beboerne eier, men kan ikke selge fritt

Vaterland er et borettslag: beboerne eier leilighetene sine, men kommunen bestemmer hvem som får kjøpe når en leilighet skifter eier. Vedtektene setter ingen frist for hvor lang tid det kan ta, og i mellomtiden løper felleskostnadene hos arvingene — i ett tilfelle ni måneder og nesten 60 000 kroner. Den samme borettslagsmodellen er det som nå må utredes før bemanningen eventuelt kan tas bort.

Spørsmål vi mener fortjener svar

• Hvor lang tid bruker kommunen i gjennomsnitt på å tildele en ledig leilighet ved Vaterland videre – og hvor mange arvinger har de siste fem årene måttet betale felleskostnader for en tom leilighet i mer enn tre måneder?
• Hvor mange av de 59 leilighetene ved Vaterland har i dag beboere med vedtak om heldøgns tjenester? Verken økonomiplanen eller Fremtidsplanen oppgir dette – de teller leiligheter, ikke vedtak.
• Hva er erfaringene fra Hagegata etter overgangen til nattevakt og hjemmetjeneste? Kommunen bruker Hagegata som modell – økonomiplanen skriver at Vaterland skal følges opp «på samme måte som Hagegata fungerer i dag» – men legger ikke fram noen evaluering av hvordan det har gått.
• Når kommer saken tilbake til politisk behandling, og vil beboere og pårørende bli hørt før den avgjøres? Økonomiplanen for 2026–2029 slår fast at fire forhold må utredes først: om Husbank-tilskuddene er avskrevet, hva borettslagsmodellen tillater, hvilke forpliktelser tildelingsretten gir, og hva omleggingen koster i praksis. Er den utredningen satt i gang?