Statsbudsjettet 2027: Om lag 14 millioner kroner mer til Halden etter prisveksten

Norges riksvåpen i bronse på en grå vegg – den kronede løven med øks

Regjeringen la 7. oktober frem forslaget til statsbudsjett for 2027. Eldreløftet er på over fire milliarder kroner, men demensfeltet får i hovedsak videreføring, og brev foreslås levert én dag i uken. Her er hva forslaget betyr for eldre, pårørende og Halden.

Kort fortalt

De viktigste punktene for eldre, pårørende og Halden:

  • Staten gir tilskudd til å bygge om lag 1 750 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, men ikke penger til å drive dem.
  • Halden får om lag 14 millioner kroner mer når lønns- og prisveksten er trukket fra. De samme pengene skal også dekke at det blir flere eldre.
  • Demensfeltet får ingen nye penger, og den nye demensplanen er ikke lagt fram.
  • Brev foreslås levert én gang i uken, etter planen fra 1. juli 2027.
  • Ingenting er vedtatt ennå. Statsbudsjettet og Haldens budsjett vedtas i desember.

Flere sykehjemsplasser, men ikke penger til drift

Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 4 064 millioner kroner til investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen er hvor mye staten kan love kommunene i tilskudd. Heldøgns omsorgsplasser er sykehjemsplasser og omsorgsboliger med bemanning hele døgnet. Rammen tilsvarer om lag 1 750 plasser, om lag 250 flere enn i 2026. Minst 30 prosent av rammen er forbeholdt nye plasser, altså plasser som kommer i tillegg til dem som finnes fra før. Tallene er tilsagn om støtte, ikke ferdige plasser.

Tilskuddet dekker ikke hele byggekostnaden. Ifølge Husbankens retningslinjer for 2026 gis det 55 prosent av godkjent anleggskostnad per sykehjemsplass og 45 prosent per omsorgsbolig. For kommuner utenfor pressområdene, som Halden, er maksimal godkjent anleggskostnad 4 272 000 kroner per plass. Det gir høyst 2 350 000 kroner i tilskudd per sykehjemsplass. Resten, og alt som koster mer enn maksimalbeløpet, må kommunen finansiere selv.

Tilskuddet dekker heller ikke drift. Bemanning, mat, medisiner og daglig drift av en ny plass må kommunen betale fra de frie inntektene. Regjeringens omtale av eldreløftet, slik vi har lest den, har ingen egen linje for drift av nye plasser. En kommune med stram økonomi må altså finne penger både til sin del av byggingen og til driften etterpå. Vi har ikke funnet noen beregning av hva dette betyr for Halden.

Forenklinger: færre krav til byggene

Regjeringen vil fjerne krav i tilskuddsordningen som ikke følger av andre regler. Det som beholdes, er kravene i byggteknisk forskrift (TEK17), universell utforming og arbeidsmiljøloven.

Blant kravene som fjernes, er krav om kjøkken på stedet. Bindingstiden er allerede kortet fra 30 til 20 år for tilsagn gitt fra 2026, ifølge Husbankens retningslinjer. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier at regjeringen har lyttet til lokale politikere, og at kommunene skal kunne bygge raskere og rimeligere med løsninger tilpasset lokale forhold.

Departementet har ikke vist at forenklingene gir flere plasser. Det avgjøres av hvor mange kommuner som faktisk søker og bygger, og om de har råd til å drive plassene. Allerede i dag er driften av eksisterende plasser presset. I Halden brukte helse og mestring om lag 41 millioner kroner mer enn budsjettert i 2025. Hva kortere bindingstid og bortfall av kjøkkenkrav betyr for kvalitet og drift, har vi ikke funnet vurdert i kildene våre.

Hva ble lovet før valget

Før valget i 2025 lovet Arbeiderpartiet 18 000 flere sykehjemsplasser innen 2035. Fremskrittspartiet lovet 12 000 flere plasser innen 2030, hvorav 3 000 som netto tilvekst hvert år. Hvis 30 prosent av rammen for 2027 går til netto tilvekst, tilsvarer det om lag 525 plasser. Det er vår egen utregning.

Frp kaller eldreløftet en «eldrebløff». Rødt, SV, Senterpartiet og MDG, som regjeringen trenger for å få flertall, oppgir ikke tall for sykehjemsplasser på sine egne nettsider.

Tilsagnsramme heldøgns omsorgsplasser, 20274 064 mill. kroner
Tilsvarer om lag1 750 plasser
Andel forbeholdt netto tilvekstminst 30 %
Ap-løfte: nye plasser innen 203518 000
Frp-løfte: nye plasser innen 203012 000

Dette betyr det for Østfold og Halden

Frie inntekter er skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten. Det er penger kommunen selv bestemmer over, og det er herfra sykehjem, hjemmetjenester og dagsenter betales.

Kommunene i Østfold får 1 252 millioner kroner mer i frie inntekter i 2027, en vekst på 5,0 prosent. Halden får 110,3 millioner kroner mer, en vekst på 4,4 prosent. Det er økningen i kroner, før prisstigning. Lønn og priser i kommunene ventes å øke med 3,8 prosent. Når det er trukket fra, blir om lag 14 millioner kroner igjen til Halden, en reell vekst på om lag 0,5 prosent. For kommunene i Østfold samlet er den reelle veksten om lag 1,2 prosent. De 14 millionene tilsvarer om lag 440 kroner per innbygger, eller driften av om lag sju sykehjemsplasser i ett år. Halden har 218 institusjonsplasser og 193 beboere i bolig med bemanning hele døgnet, ifølge SSB. Regnestykkene er våre egne.

De 14 millionene er ikke nye penger til nye tilbud. Summen skal også dekke at det blir flere eldre. Nasjonalt går 2,2 av kommunenes 2,6 milliarder kroner i reell vekst til befolkningsutviklingen. Kommunedirektørens forslag til økonomiplan anslår at kostnadene til innbyggere over 80 år øker med om lag 35 millioner kroner fra 2026 til 2027, etter beregninger fra Teknisk beregningsutvalg. Tallene kan ikke sammenlignes direkte. Anslaget er fra april, det gjelder bare innbyggere over 80 år, og færre barn kan gi lavere kostnader andre steder. Men det tyder på at økningen alene ikke dekker veksten i eldreomsorgen.

Haldens egne planer er ikke vedtatt. Kommunedirektørens forslag til økonomiplan styrker dagsenter for personer med demens fra 1,5 til 3,75 millioner kroner og gir fire nye avlastningsplasser. Samtidig foreslås en dekningsgrad på 10 prosent for institusjonsplasser, altså hvor stor andel av de eldre som kan få plass. Forslaget kaller dette selv en nedskalering.

HRPs mulighetsstudie anbefaler midlertidige plasser på Karrestad og et nytt sykehjem ved siden av Bergheim, med 80 plasser i 2035 og 150 plasser i 2040. Dette er anbefalinger, ikke vedtak. Kommunestyret skal behandle saken 29. oktober. Vi har ikke funnet at Halden har søkt eller fått tilsagn om investeringstilskudd for 2027.

Hvem skal betale kommunens del?

Tilskuddet forutsetter at kommunen kan betale resten av byggingen og hele driften. For mange kommuner er det krevende. I 2025 hadde 41 av 357 kommuner udekket underskudd fra tidligere år, og 23 sto på ROBEK-listen, ifølge SSB. Kommuner på ROBEK-listen må ha statens godkjenning for å ta opp lån, fordi økonomien er i ubalanse.

Halden gikk med overskudd i 2025, 2,2 prosent av driftsinntektene, men har lite å gå på. Den langsiktige gjelden tilsvarer 130,6 prosent av driftsinntektene, mot 114,7 prosent i landet utenom Oslo. Bufferen, altså oppsparte midler kommunen kan bruke når noe uventet skjer, er 7,6 prosent, mot 11,4 prosent. Kommunen skylder drøyt 4,6 milliarder kroner, og økonomidirektøren sier at gjelden må ned.

I stedet for å bygge har Halden redusert. Antall institusjonsplasser gikk fra 254 til 218 i løpet av 2025, da Iddebo ble lagt ned for å spare penger. Kommunens fremtidsplan for helse og omsorg sier selv at økonomien gjør det «usannsynlig at det blir rom for å bygge nye langtidsinstitusjoner de neste 5 til 10 årene».

Samtidig betaler kommunen sykehuset for pasienter som er ferdigbehandlet, men ikke har et kommunalt tilbud å komme til. Fra januar til juli 2026 gjaldt det 260 døgn i somatikken og 90 døgn i psykiatrien, ifølge Sykehuset Østfold. Med døgnprisen på 6 172 kroner ble det til sammen om lag 2,2 millioner kroner. Det er mer enn det koster kommunen å ha en pasient på egen institusjon, om lag 5 574 kroner per døgn i 2025.

Selv om byggekostnaden holder seg innenfor maksimalbeløpet, må Halden betale minst 1 922 000 kroner per sykehjemsplass. For de 80 plassene HRP beskriver på ny lokasjon i 2035, blir det minst 154 millioner kroner, før driften er betalt.

Kommunedirektøren peker på det samme. I forslaget til økonomiplan for 2027–2030 skriver kommunedirektøren at Halden «ikke kan møte den forventede veksten i omsorgsbehov alene», og at forventningsgapet vokser. Planen setter av 76 millioner kroner til nye sykehjemsplasser i 2028–2030.

Vår vurdering: Byggetilskudd alene gir ikke flere plasser i kommuner som ikke har råd til å drive dem. Skal løftene innfris, må staten også øke rammen for drift.

Demens: videreføring, ikke nye midler

Demensplanen videreføres med 46,6 millioner kroner. Ny demensplan er varslet, men er ikke lagt frem. De to bevilgningene på én million kroner til Nasjonalforeningen står uendret. Beløpene har stått uendret i flere år, og Nasjonalforeningen peker på at det i praksis er et kutt uten prisjustering. Aktivitetstilskuddet for eldre økes med 20 millioner kroner nasjonalt.

Planen ble lovet våren 2026 og er fortsatt ikke lagt fram. Den kommer dermed etter budsjettforslaget, som ikke har nye demensmidler. Nye tiltak i planen kan bare få penger i 2027 hvis Stortinget legger dem inn i budsjettforhandlingene, eller gjennom revidert nasjonalbudsjett til våren.

Høreapparat: mål om fire måneders ventetid

Regjeringen vil at ingen skal vente mer enn fire måneder på høreapparat innen 2029. Flere steder er ventetiden nå 8–9 måneder. Budsjettforslaget setter av 16,5 millioner kroner til fastlegenes takster, men vi har ikke funnet beregninger av hvor mye dette vil redusere ventetiden.

Nav behandlet 62 938 søknader om høreapparat og tinnitusmaskerer i 2024. Bare 2,3 prosent ble avslått. Nå oppgir Nav 33 ukers forventet saksbehandlingstid, lenger enn hele firemånedersmålet. Regjeringen vurderer å flytte oppgaven til Helfo.

Hørselsforbundets generalsekretær Inger Helene Venås foreslo allerede i desember 2024 å droppe manuell saksbehandling ved førstegangstildeling og ordinær fornyelse etter seks år. Klinikerne kan dokumentere behovet, tilpasse apparatet og rapportere til Nav i etterkant. Målet er mindre venting og mer tid til pasientbehandling. Saksbehandling bør fortsatt brukes ved behov for nye apparater før seks år. Forslaget ble omtalt i Din Hørsel.

Det mangler også om lag 150 audiografer i spesialisthelsetjenesten, ifølge Audiografforbundet. Et nytt fleksibelt studium gir tidligst ferdige kandidater i 2030. Venås er positiv til firemånedersmålet, men etterlyser nasjonale retningslinjer.

Brev kun én gang i uken

Samferdselsdepartementet foreslår at brev som hovedregel leveres til postkassen én gang i uken. Omleggingen er anslått å spare 491,3 millioner kroner i året. Avsendere som banker og helsetjenester kan kjøpe hyppigere levering til høyere porto. Det er staten som sparer pengene, ved å kjøpe færre posttjenester fra Posten. Fagforbundet anslår at om lag 2 000 av 3 000 postbud kan miste jobben når endringen etter planen trer i kraft 1. juli 2027. Får de 2 000 dagpenger, koster det om lag 56 millioner kroner i måneden, ifølge vår egen beregning ut fra snittlønn for postbud.

Nasjonalforeningen mener kuttet særlig rammer dem som er lite digitale, blant andre de eldste og personer med demens. For personer med demens kan sjeldnere post gi lengre tid før en regning eller en innkalling blir oppdaget av en pårørende. Det er vår vurdering, ikke noe som er vist med tall.

Reaksjonene

Kritikken av budsjettet handler mest om skatt, avgifter, klima og kommuneøkonomi. Om eldre og sykehjem er den skarpest fra Senterpartiet, Frp og Pensjonistforbundet. Senterpartiets Bjørn Arild Gram sier: «Dette er et budsjett for nedleggelser av sykehjem, barnehager og skoler».

Pensjonistforbundet mener reformen Bo trygt hjemme mangler finansiering, og viser til at om lag 500 millioner kroner er igjen nasjonalt etter at utgiftene til befolkningsutviklingen er dekket. Det tallet gjelder kommuner og fylkeskommuner samlet. For kommunene alene er det om lag 400 millioner kroner, ifølge statsforvalteren. Vi har ikke funnet at noe parti har varslet at det vil stemme mot budsjettet.

Frivillighet

Momskompensasjonen, som gir frivillige organisasjoner tilbake merverdiavgift de har betalt, er fullfinansiert med 3,25 milliarder kroner. Det er 171 millioner kroner mer enn i 2026, om lag 5,6 prosent. Økningen dekker at organisasjonene ventes å kreve mer, og er ikke en ny satsing. Ordningen som Demenslinjen, Hjertelinjen og Aktivitetsvenn søker på, videreføres med 25,5 millioner kroner uten prisjustering.

At ordningen er fullfinansiert, betyr at det er satt av nok penger til at alle får dekket hele kravet sitt, i stedet for at utbetalingene blir avkortet. Ifølge Nasjonalforeningen skal regjeringen også utrede om ordningen skal lovfestes.

Veien videre

Forslaget er ikke vedtatt. Regjeringen må forhandle med Rødt, SV, Senterpartiet og MDG for å få flertall, og tallene kan endres underveis. Statsbudsjettet vedtas i desember, samme måned som Haldens eget budsjett for 2027.

Dette kan du følge med på: Kommunestyret i Halden behandler sykehjemssaken etter HRPs mulighetsstudie 29. oktober. I desember vedtar kommunestyret budsjettet for 2027 og økonomiplanen for 2027–2030. Kommunestyrets møter er som hovedregel åpne for alle, og sakspapirene legges ut før møtet.

Ordforklaringer

Noen ord som går igjen i saken:

  • Frie inntekter: skatteinntekter og rammetilskudd fra staten, som kommunen selv bestemmer bruken av.
  • Nominell vekst: økningen i kroner, før lønns- og prisvekst er trukket fra.
  • Reell vekst: det som er igjen etter at lønns- og prisveksten er trukket fra.
  • Lønns- og prisvekst (deflator): statens anslag for hvor mye lønn og priser i kommunene øker. For 2027 er anslaget 3,8 prosent.
  • Heldøgns omsorgsplass: sykehjemsplass eller omsorgsbolig med bemanning hele døgnet.
  • Netto tilvekst: plasser som kommer i tillegg til dem kommunen har fra før.
  • ROBEK-listen: kommuner som må ha statens godkjenning for å ta opp lån, fordi økonomien er i ubalanse.
  • Ferdigbehandlet pasient: pasient som er ferdig på sykehuset, men venter på et tilbud i kommunen. Kommunen betaler sykehuset for hvert døgn.

Løfter som er utsatt, redusert eller ikke innfridd

Kommuneøkonomi: 3,5–4 milliarder kroner varslet i mai, 3,2 milliarder foreslått nå.

Aldersvennlig bolig: valgløfte fra Ap, 98 millioner kroner i 2026 og 90,6 millioner foreslått for 2027.

Demensplan: varslet til våren 2026, ikke lagt frem.

Sykehjem: Ap lovet 18 000 plasser innen 2035. Rammen for 2027 alene er ikke nok til å nå tallet.

Om dette er løftebrudd, er en politisk vurdering.

Forbehold

Budsjettet er omfattende, og vi kan ha oversett forhold. Partienes standpunkter er hentet fra deres egne nettsider. Opplysningene om Halden bygger på forslag, ikke vedtatte budsjettall.

Metode og usikkerhet

Saken bygger på Nasjonalforeningens oppsummering av 7. oktober, regjeringens pressemeldinger og tall for frie inntekter, statsforvalterens omtale av kommuneopplegget, partienes og Pensjonistforbundets reaksjoner, kommunedirektørens forslag til økonomiplan, HRPs mulighetsstudie og SSBs kommuneregnskap for 2025.

Vi har ikke gått gjennom budsjettproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Om investeringstilskuddet bygger vi på Husbankens retningslinjer fra februar 2026 og veilederen fra 2013.

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Toppbilde: Foto: Halden demensforening

Sak #3213